I tirsdagens stortingsdebatt om Kliniske studier ble også NorCRIN omtalt:

Marianne Synnes Emblemsvåg: På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet etablerte de seks universitetssykehusene i 2012 NorCRIN, Norwegian Clinical Research Infrastructures Network, som er en nasjonal forskningsinfrastruktur med hovedmål å styrke og forenkle samarbeidet innenfor alle kategorier av kliniske studier i Norge og er en del av det europeiske nettverket ECRIN. Målet er å øke antallet kliniske studier, spesielt nasjonale multisenterstudier, samt øke kvalitet og gjennomføringshastighet på kliniske studier. Samarbeidet skal videre legge til rette for flere internasjonale studier, fortrinnsvis i Norden og Europa. Nettverket omfatter både node for tidligfasekliniske studier, som vil kunne øke sannsynligheten for at vi får flere fase II- og fase III-studier finansiert av industrien, samt en node for kliniske studier av barn. NorCRIN har fra 2015 til 2020 blitt finansiert gjennom Forskningsrådet som nasjonal forskningsinfrastruktur.

Det er de siste årene lagt ned en stor innsats for å bygge gode forskningsmiljøer og legge til rette for klinisk forskning. Likevel synes det ikke å være noen synlig økning i antall omsøkte legemiddelstudier til Statens legemiddelverk. Samtidig er tilbakemeldingen fra legemiddelindustrien at det er vanskelig å komme i inngrep med en del av de regionale helseforetakene, og det ses også ulik praksis mellom helseforetakene i Norge når det gjelder etisk godkjenning av de enkelte studiene.

Hvilke hindringer ser statsråden når det gjelder å få opp antallet kliniske studier i Norge? Er det slik at andre land har blitt mer attraktive, eller har vi lagt for dårlig til rette? I 2019 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å samarbeide med næringslivet og utrede hvordan NorCRIN kan kobles tettere til industrien gjennom en partnerskapsmodell. Tror statsråden at det vil kunne fremme antall kliniske studier i Norge?

Statsråd Bent Høie: Representanten tar opp viktige spørsmål i sitt innlegg også om det generelle behovet for å øke antallet kliniske studier i Norge og Norden. Den utviklingen som representanten beskriver, om en reduksjon av kliniske studier, er ikke et særnorsk fenomen, men er noe som vi dessverre møter i alle de nordiske landene. Det mener jeg styrker betydningen av det initiativet som representanten har tatt i Nordisk råd, og det arbeidet som en nå gjør gjennom de nordiske landene.

Dette er nok en del av utviklingen mot en kombinasjon av mer persontilpasset medisin, som krever et større befolkningsgrunnlag for å få til gode kliniske studier, og en del andre land som har laget mye enklere ordninger for industrien for raskt å få gjennomført kliniske studier. De kliniske studiene må i dag gjennomføres raskere enn det som var tilfellet tidligere.

Vi jobber nå med en egen handlingsplan for å øke antallet kliniske studier i Norge, men representanten er også inne på at vi allerede har gitt et oppdrag om å videreutvikle NorCRIN til en «one-stop shop» for kliniske studier. Dette skal etableres som en partnerskapsmodell mellom NorCRIN og industrien, tilsvarende utviklingen av det danske NEXT-samarbeidet.

Vi må utnytte den fordelen vi har med at sykehusene i Norge har én eier, og at det er underlagt ett system. Hvis vi kan sikre at den internasjonale legemiddelindustrien også kan få én vei inn for å få tilgang til å etablere kliniske studier med norske pasienter, vil det være en stor fordel for pasientene, selvfølgelig, men det vil også kunne bidra til næringsutvikling i Norge og gi sykehusene en økonomisk avlastning i behandlingen av pasientene. Så her er det store fordeler for alle aktører.

Du kan lese hele referatet her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2019-2020/refs-201920-10-22?m=4#111502-1-2