Hele 93 deltakere deltok på NorCRINS brukermøte på Hell mandag 23. september. De fikk blant annet høre siste nytt om GDPR, studier på medisinsk utstyr, samarbeid med industri og nyttige erfaringer fra forskerinitierte behandlingsstudier. Både kliniske forskere, forskningsadministrativt personell og ledere i sykehus og organisasjoner som finansierer klinisk forskning var representert.

 Foto: Sigrun K. Sæther, NorCRIN nettverkskoordinator (privat)

Mer penger til NorCRIN

NorCRIN var blant de få nettverk som nylig fikk innvilget mer penger fra Forskningsrådet. NorCRIN jobber for å kunne tilby forskningsstøtte og tjenester av ypperste kvalitet med mål om å få den beste behandlingen raskest mulig ut til våre pasienter. For å nå dette målet må alle aktører i det offentlige og private helse-Norge samarbeide. Nytten av NorCRIN som forskningsinfrastruktur er grundig omtalt i Helsenæringen 2019 og NorCRIN er høringspart til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i utarbeidelsen av Handlingsplanen for kliniske studier som kommer i 2020.  NorCRIN har samarbeidet med Legemiddelverket i flere år, og er en ønsket samarbeidspartner i flere nasjonale og internasjonale forskningsinfrastrukturer, som NorPedMed, PraksisNett, ECRIN, PedCRIN og CRIGH.

Gode tilbakemelding fra brukere

Den store interessen rundt Brukermøtet er gledelig og tilbakemeldinger i etterkant er også positive og viser at det er et stort behov for tjenester NorCRIN tilbyr. En brukerundersøkelse gjennomført i 2018 viste at hele 77 % av respondentene kan tenke seg å benytte seg av NorCRIN sine tjenester, og på spørsmål om totalinntrykk svarte 50 % at de var «tilfreds». 

Veien videre med NorCRIN

NorCRIN prosjektgruppe og NorCRIN styret har nylig vært samlet ved St. Olav for blant annet å stake ut veien videre med ny finansiering frem til 2025.

Foto: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital

I den neste 5 års perioden vil nettverket styrke forskningsstøtte i det ganske land gjennom å videreutvikle fagområder som statistikk og datahåndtering i store randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier, hvordan nyttiggjøre oss av data samlet inn ved å gjennomføre store pragmatiske studier, se på en modell for å styrke offentlig-privat samarbeid for å sikre at pasienter og leger får tilgang til utprøvende behandling som ikke finnes i klinisk praksis i dag, utvikle en modell for brukermedvirkning (Patient and public involvement (PPI)) og sist men ikke minst søke å harmonisere forskningsstøttetjenester som tilbys ved universitetssykehusene slik at det skal bli lettere for forskere i Norge å vinne frem i kampen om finansieringsmidler til de store nasjonale og internasjonale randomiserte intervensjonsstudiene.